MODUL 3 Web 2.0

Modul 3 Web 2.0

OPPGAVE 1 - RSS OG GOOGLE READER

HVA ER EN RSS-FEED? 

RSS er en engelsk forkortelse for really simple syndication. RSS- feeds er en måte for nettsteder å distribuere nytt innhold som blir tilgjengelig. En RSS-feed å abonnere på et nettsted feed i reader, vil man automatisk bli varslet når det skjer oppdateringer slik at man slipper å sjekke sidene flere ganger for å se om det har kommet oppdateringer. 

En RSS-feed blir identifisert av dette symbolet. Når du klikker på RSS-logoen på det aktuelle nettstedet, kopierer og limer det inn koblingen i "legg til abonnement-boksen” vil det henvises deg til et område med feed. Derfra kan du enten kopiere og lime inn lenken for å abonnere på feeden i reader, eller klikke for å abonnere direkte.

Google Leser (Google Reader) viser deg alle favorittnettstedene dine på ett praktisk sted. Det er som en personifisert innboks for hele Internett og du får du alle nyheter og blogger på ett sted samtidig holder man orden på favorittnettstedene og kan sjekke e-posten. Google Leser kan brukes hvor som helst og er helt gratis og fungerer i de fleste moderne nettlesere. Du trenger ikke installere programvare. Med den offentlige Google Leser-siden kan du dele favorittartiklene dine med venner ved å sende dem til relevante koblinger. Du får tilgang til Google Leser-kontoen fra alle datamaskiner med Internett-tilgang. Uansett om du er hjemme, på jobben eller i utlandet, blir abonnementene dine med deg. Google Leser fungerer på alle mobiltelefonlesere. Uansett om du står i kø eller tar toget, holder Google Leser deg tilkoblet.

HVORDAN FINNE FRAM TIL ULIKE LÆREBLOGGER?

For å finne frem til ulike læreblogger kan man ved å f. Eks. Google ordet “læreblogger” klikke seg inn på de ulike foreslåtte linkene, finne blogger man fatter interesse for så å legge dem til via RSS.

jan-arves media-blogg er et godt eksempel på en slik blogg.  Klikker man på andre blogger denne personen har lagt til, vil man få tilgang på andre lærer-blogger som denne personen følger og på denne måten kan man utvide eget nettverk ved å dele dette med andre. På denne måten får både jeg og andre som følger min blogg tilgang til ny og nyttig informasjon man kan bruke i undervisningssammenheng.

OPPGAVE 2 - UTFORSKING AV EN

WEB 2.0-TJENESTE

HVA ER WEB 2.0?

Det er sosiale verktøy på nettet som gjør det mulig å dele tanker, ideer, produkter etc. med andre og samtidig søke etter dette hos andre og kommentere. Man får informasjon og konverserer. Det som kjennetegner disse sosiale verktøyene er at innholdet er brukergenerert. Det er mulig å remikse innholdet og verktøyene inneholder kommentarfunksjoner som åpner for interaksjon.

Man kan tagge (beskrive med nøkkelord) innholdet og det er enkelt å dele innholdet med andre. Vi ser da hvor viktig RSS er for oss.

WEB 2.0 var for meg, et rimelig ukjent begrep inntil jeg startet på dette studiet.  Jeg hadde selvfølgelig hørt betegnelsen, men jeg visste ikke hva det inneholdt.  Siden studiestart (ca. 2 mnd.)har jeg lært veldig mye og jeg er innforstått med at jeg har veldig mye mer å lære – og jeg syntes det er utrolig morsomt - skulle bare ønske at jeg hadde mer tid til rådighet, men det er nok et ønske som er gjelder for de fleste av oss…

Siden det har vært litt knapt med tid har jeg ikke hatt anledning til å utforske så mye som jeg kunne ønske, men jeg jobber med saken. I denne oppgaven blir vi bedt om å utforske én WEB 2.0-tjeneste.  Mitt valg har falt på bruk av blogg.

HVA ER HENSIKTEN MED Å BLOGGE?

Det finnes mange forskjellige blogger, fagblogger, amatørblogger, politiske blogger, profesjonelle blogger bare for å nevne noen. Blogging er i dag blitt et sosialt medium. Det er også en massekommunikasjon, altså det når ut til et stort publikum som også har mulighet for å komme med tilbakemelding. Man kan også lenke til andres blogger, og ha en stor gruppediskusjon.

Men hva er egentlig en blogg? I grove trekk kan en blogg defineres som en web-logg, altså en logg som skrives på internett, åpen for en hver. Du kan altså være redaktør for en internett side, og fremme hva enn du måtte ønske å opplyse om. Det er for det meste forskjellige ting som karakteriserer en blogg, avhengig av hvilken sjanger din blogg er. Men det er også noen fellestrekk uavhengig av sjangeren.

FELLESTREKK FOR BLOGGER

Mulighet for tilbakemelding, kommentarfeltet kan sette i gang en gruppediskusjon over forskjellige temaer, oftest om hva selve blogginnlegget handler om, men alle klarer ikke å holde seg saklig.

Lenking, man kan finne fram til utallige ting ved hjelp av lenker og pekere. Det kan føre det fra A helt til Å uten at du egentlig har oppfattet prosessen. Det kan altså være en avsporing, noe som kanskje ikke er stor fordel for den originale bloggen man var på. Men en god fordel for leseren selv.

Abonnere på innlegg, du kan få beskjed hver gang en blogg har et nytt innlegg, og dermed lettere holder styr på alt du vil få med deg.

Bilder, er ikke noe som kjennetegner en hver blogg, men de bloggene som er mest lest har bilder med i innleggene sine.

Vblogg er en annen form for blogg, hvor selve innholdet er presentert som mange filmsnutter av varierende lengde. Her er det film som er hovedelementet, og som er fortellende. Også i slike blogger er det hverdagslige innslag som blir vist. Vbloggene er også personlige historier, har ofte en personlig stemme og er som regel underholdende.

Et hovedpoeng ved å bruke blogg er at det blir enklere for ”vanlige folk” å skrive på weben. Å bruke blogg er nesten like enkelt som å sende en e-post.

FOTOBLOGGING OG SKOLE

I utgangspunktet må en innhente tillatelse fra opphavsmann eller kvinne hvis en ønsker å bruke andres bilder. I Flickr så tagger man bildene med hvordan bildene kan brukes av andre, en bruker symboler som de til venstre. For mer informasjon om bruk av andres bilder viser jeg til nettstedet til Creative Commons.

1.     Alle kan opprette en fotoblogg på Flickr gratis (gratis-kontoen har noen begrensinger som gjør at en bør fortrinnsvis laste opp små bilder, men det er ikke noe problem).

2.     Elevene kan opprette tema-grupper i Flickr i forbindelse med faglige prosjekter.

3.     Flickr egner seg godt til internasjonale prosjekter der en samarbeider med elever i andre land (en kan for eksempel lage Etwinning-prosjekter)

4.     Elevene får gjennom fotoblogging trening i visuell dokumentasjon.

5.     Fotobloggen kan være en arena for kunstneriske uttrykk.

6.     Bildene bør ofte bearbeides på forhånd - et godt gratis billedbehandlingsverktøy er Picasa.

7.     Elevene må ikke legge ut privat informasjon på fotobloggene sine.

8.     En må være nøye på at en følger Datatilsynets retningslinjer for publisering av personbilder.

HVA ER HENSIKTEN MED BLOGGING, HVORFOR GJØR VI DET?

For mitt eget vedkommende blogger jeg fordi dette IKT-studiet krevde det. Etter å ha gjort dette i drøye 2 mnd. kan jeg konkludere med at dette er en lærerik måte å jobbe på. I undervisningssammenheng kan vi, slik jeg ser det, bruke dette verktøyet innenfor de fleste fagområdene. For noen av bloggerne, er kanskje hensikten med å blogge det å få mest mulig publisitet og oppmerksomhet, kanskje til og med tjene penger? Andre blogger, mer faglig relaterte og ikke en typisk dagbokblogg. Enkelte blogger kanskje for å prøve å øke folks bevissthet rundt et viktig tema som kanskje ikke får nok publisitet fra før av.

Det finnes også blogger som blander temaer, og dermed har en personlig og en blogg som tar opp viktige temaer. Et eksempel på dette kan være innlegg skrevet av andre for å prøve å gjøre temaene mindre tabu, som f.eks. voldtekt, mobbing, rasisme m. m.

SPONSING, EN POSITIV ELLER NEGATIV SIDE?

Som sagt er det forskjellig fra person til person hva som faktisk definerer en blogg. Nå som fenomenet har blitt så utbredt kommer bedrifter til syne å prøver å fremme sine produkter gjerne på unge jenters blogger, i bytte mot penger, eller gratis produkter vel og merke. Et par eksempler på dette kan være Julia Nyland, Voe og Annais sine blogger, såkalte rosabloggere. En stor diskusjon rundt dette er om det er etisk uriktig å ikke opplyse om hva de får for å skrive produktanmeldelser på bloggene sine.

Mange lesere oppfatter dermed situasjonen som at de har blitt lurt, og ikke kan stole på at det er deres ærlige meninger som kommer på bordet.

Sponsing kan derfor være både positivt og negativt. Positivt fordi bloggeren får gratis produkter og kan opplyse om dette produktet er verdt å bruke penger på eller ikke. Negativt om det ikke opplyses at produktet er mottatt i bytte mot publisitet for bedriften, og dette senere kommer fram, og dermed kan lesere få mistillit til bloggeren.

Man vet jo aldri hvordan leseren oppfatter budskapet.  Alt formulerer seg ikke like godt svart på hvitt som det gjør i hodet. Så hva er det egentlig som driver folk til å blogge? Personlig tror ikke jeg det er noe fasit svar, men at det varierer fra person til person, og fra tema til tema.

 

HVILKEN PEDAGOGISK BRUK ÅPNER TJENESTEN FOR?

Innenfor et sosiokulturelt læringsperspektiv vil læring være bestemt av hvilken form for deltakelse vi har i forskjellige former for fellesskap. Blogger utvider våre umiddelbare begrensninger ved at den lar oss koble oss til andre uavhengig av vår umiddelbare fysiske og temporære kontekst.

Bloggene kan bidra til å styrker ytringsfriheten fordi man slipper unna tradisjonelle sensureringsmekanismer. Elevene vil kunne få en større innsikt i egen utvikling gjennom en utdanningsperiode og det er lett å se tilbake på hva man har ment tidligere siden det er gode arkiveringsfunksjoner i bloggen.

Det er viktig at studentene utvikler metakognitive ferdigheter slik at de er i stand til å forstå hvilken kunnskap de har, og at de har evne til å forbedre denne.

ET UNDERVISNINGSOPPLEGG HVOR WEB 2.0-TJENESTEN INNGÅR

Jeg har dessverre av ulike årsaker ikke fått prøvd dette selv i undervisningssammenheng men jeg har gjort meg opp noen tanker på hvordan jeg vil legge opp min undervisning.

Jeg prøver å infiltrere MAKEVIS-prinsippet inn i planleggingsarbeidet.

Når jeg skal lage et undervisningsopplegg som innebefatter en blogg-oppgave vil jeg prøve å finne temaer som kan motivere til kreativ tenking. Dette bidrar til å stimulere dem til aktivisering i form av valg av innhold og struktur samtidig kan de kan bruke sin kreativitet ved å bruke annet WEB 2.0-verktøy i form av å bruke f. eks. bilde og video-bruk i bloggen.  Variasjon vil elevene få i både presentasjonsformen av undervisningen og i form av ulike arbeidsoppgaver som bidrar til at elevene må ta i bruk ulike arbeidsmåter. Individualisering er godt ivaretatt i blogg og man har oversikt på hva hver enkelt elev produserer. Samarbeid kan oppnås ved å åpne for elev- eller lærerkommentarer i bloggen eller ved å opprette forum i LMS der eleven vil kunne få hjelp og veiledning hvis han står fast i en oppgave. Ved å legge inn en avslutnings-oppgave der eleven blir bedt om å evaluere oppgaven og sitt eget arbeid blir tilbakemelding gitt i form av elevens synspunkter på oppgaven og egenvurdering. Dette er også verdifullt med hensyn til mappevurdering.

Jan-Arves media-blogg er en læreblogg som illustrerer hvordan man kan bruke blogg aktivt i undervisningen.  Den illustrerer også hvordan man via YouTube har digitalisert juleevangeliet på en utrolig morsom måte.  Bloggen viser også hvordan han bruker blogg til innlevering av elevarbeid.

Blogger kan inngå som den dynamiske delen av en mappeoppgave der man legger vekt på å dokumentere prosessen. Blogger kan være interessant som et refleksjonsverktøy. Den gir rom for å ha en dialogisk konversasjon der man har en dialog med seg selv.

Mappeoppgavene vil da bestå både av innsamlede ferdige oppgaver og en læringsjournal. Dette kan være en weblogg som elevene beholder gjennom hele studieforløpet. Et mål med mappeoppgavene er å stimulere til at man blir en mer reflekterende praktiker.

Alle kan også få lettere innsyn i undervisningen dersom man bruker en blogg der informasjon blir lagt åpent ut.

OPPGAVE 3 - GOD BRUK AV WEB 2.0

I UNDERVISNINGEN

Resultatet av en lite planlagt innføring av pc-bruk i klasserommet, er at elevene blir udisiplinerte og oppmerksomheten dras fra undervisningen til skjermen. Derfor kreves det en gjennomtenkt plan for opplæring av både lærere og elever.

HVILKE MULIGHETER KAN WEB 2.0 GI OSS?

WEB 2.0 gir nye muligheter i undervisningen i form av samarbeid, deling, og individuell tilpassing. WEB 2.0 er på mange måter en helt ny verden som kan sammenfattes med skolenes læringsplattformer (LMS-er)det være seg Fronter eller It’s Learning eller andre. Lærerne bør ha erfaring med Web 2.0 selv - for å forstå virkemåten og best kunne utnytte teknologiene i praksis. Det kreves at læreren har en gjennomtenkt plan og har forståelse for ulike behov og utfordringer. I tillegg må en som lærer bygge opp en ny form for digital kompetanse og ikke minst forståelse, slik at man kan bruke de ulike verktøyene og sette i gang aktiviteter som passer til disse.

HVILKE ENDRINGER SKAL TIL FOR AT WEB 2.0 SKAL GI NYTTE?

Digital dannelse, dvs. holdninger og etiske sider ved bruk av digitale verktøy, inngår som en del av begrepet digital kompetanse. Mangel på digital dannelse hos elevene hemmer undervisningen.

Det foregår diskusjoner på svært mange skoler om hvordan de skal håndtere elevenes ukritiske nettbruk i timene. Databruken skaper ofte uro i undervisningen og krever derfor tydelig klasseromsledelse fra lærerne. Mange jakter her på gode løsninger og andres erfaringer. Klasseromsledelse forutsetter at lærerne selv er digitalt kompetente og trygge i bruken av ulike digitale verktøy.

Fokusområdet bør endres og tilpasses dagens og fremtidens digitale samfunn ved:

- å tilrettelegge for at lærerne og elevenes digitale kompetanse utvikles

- å tilrettelegge for intern kompetanseutvikling av delingskultur

- å bidra til bruk av digitalt innhold i fagene

- å sørge for å øke pedagogisk bruk av IKT i fagene.

HVILKET LÆRINGSSYN LIGGER TIL GRUNN FOR BRUK AV WEB 2.0?

Sosiokulturelt læringssyn er det læringssynet som gir de

største mulighetene for IKT i skolen. Samarbeid står sentralt i dette læringssynet, og kunnskap erverves ikke først og fremst gjennom individuelle prosesser men gjennom handling.

Når en ser på prinsippene for undervisning ut fra et sosiokulturelt læringssyn, ser en at disse prinsippene passer som hånd i hanske med bruk av flere ulike WEB 2.0-verktøy som f. eks. blogg, Facebook, Twitter og Google Docs, for å nevne noen.

Læring er situert: Med dette forstår vi at elevene skal gis en læringskontekst som er lik den konteksten som læring skjer i utenfor skolen. Teori er ikke nok, den må kombineres med aktivitet og settes inn i en kontekst (Olga Dyste 2001 s.44 og Gunn Imsen 1998 s.170).

Dette er et prinsipp som skolen sliter med å følge opp. Skolen fokuserer tradisjonelt på teoridelen, f. eks så vil elevene i matematikkundervisningen regne hundrevis av praktiske oppgaver om vinkler, lengde, omkrets, volum osv. Men bare unntaksvis bygger elevene gapahuken eller fyller brus i badekaret. Bruk av WEB 2.0 kan kanskje være med på å bringe teori og praksis nærmere hverandre. En stor læringsarena for elevene utenfor skolen er sosiale medier. Stadig forbauses vi over hvor stor kunnskap "svake" elever er i stand til å bygge privat når de opplever sitasjonen som meningsfull eller viktig. Det finnes tusenvis av eksempler: kunne lese engelsk for å forstå spill, kunne skrive norsk noenlunde sammenhengende for å catte, beherske filoverføring for å opprette hjemmesider osv.

Læring er grunnleggende sosial: Dette begrepet innebærer at for at eleven skal lære noe nytt, må han gjøre det sammen med andre, før han kan gjøre det alene (Gunn Imsen 1998 s.156).

WEB 2.0 er et godt eksempel på en aktivitet hvor elever vil ha nytte av å observere hverandre og samarbeide. WEB 2.0 åpner opp for en ny type samarbeid via Google Docs, Facebook, Twitter for å nevne noen, som kan ha flere muligheter siden det er mer upersonlig enn å samarbeide ansikt til ansikt. Det kan kanskje redusere skillene mellom elevene mer og gi de mindre sosialt sterke elevene nye muligheter. Kanskje kan det bidra til at elevene faller ut av rollene sine om hvem som alltid leder, hvem som aldri gjør noe osv.

En kan også si at WEB 2.0 åpner for flere muligheter til å lære av hverandre siden det gir mange muligheter for kommunikasjon. Det er nyttig å få være lærer og mester, det gir selvtillit og den enkelte må formulere sine kunnskaper slik at de blir forståelige for andre. På denne måten vil eleven få en bekreftelse på hva han kan og medeleven fikk stoffet forklart og presentert av en motivert veileder.

Læring er distribuert: Dette begrepet vil si at hver enkelt øker sitt kunnskapsnivå gjennom å dele og motta kunnskap fra andre, i interaksjon med andre(Dyste 2001 s.45).

Dette er et område der WEB 2.0 egner seg veldig godt som læringsfremmende verktøy. Det gjør det mulig for elevene å dele informasjon uten å skrive av eller kopiere. Elevene kan heller linkes til hverandres arbeider og sette bokmerker i hverandres tekster. Et annet spennende moment med dette er at eleven ikke er begrenset av gruppa, klassen eller skolen. Hvis eleven fordyper seg i et spesielt tema eller prosjekt kan en tenke seg at det kan være mulig å samarbeide med elever fra andre steder i Norge eller verden for øvrig.

Læring er mediert: I skolen skjer dette gjennom ulike verktøy, artefakter, der IKT er et sentralt verktøy. Mediering betyr alle typer støtte eller hjelp i læringsprosessen. Der støtten består av enten personer eller redskaper. Med ordet artefakter forstår vi gjenstander eller produkter laget av mennesker. Artefakter er laget for å hjelpe mennesker med å løse problemer, bearbeide informasjon osv. (Olga Dyste s. 45-47). Samfunnet vårt er fullt av forskjellige artefakter og ofte er skolen den siste instansen som tar dem i bruk fullt ut. Dette gjelder ikke bare IKT, men også områder som kunst og håndverk, heimkunnskap og kroppsøving. Tradisjonelt kan en si at skolen er god på mediering gjennom personer, mens mediering ved hjelp av artefakter har et utviklingspotensial. IKT- utstyr og WEB 2.0-teknologien er slik jeg ser det et viktig verktøy som støtte i læringsprosessen.

Språket er sentralt i læringsprosessen: Språket bruker vi til å forstå og

tenke for oss selv, men også for å fortelle andre hva vi tenker og forstår (Olga

Dyste s. 48 og Gunn Imsen s. 156).

WEB 2.0 gjør det nødvendig å beherske språket på en mer presis måte enn før når elevene skal kommunisere via blogg. Vanligvis når elever kommuniserer med hverandre kan de bruke kroppsspråk og tonefall for å understreke hva de mener. Når kommunikasjonen foregår med bare ord krever dette en mer presis formulering enn det de er vant med til daglig. Det å omformulere tanker til ord som igjen skal deles med mange andre er også med på å øke forståelsen hos den enkelte elev.

Læring er deltagelse i praksisfellesskap: Eleven må være deltagende eller handlende, elevene lærer ingen ting ved å være passive i et sosialt fellesskap (Olga Dyste s. 47). Ved bruk av ulike WEB 2.0-verktøy kan praksisfellesskapet for den enkelte elev løftes til også å omfatte elever fra andre klasser eller skoler osv. Dette kan gi elevene en økt innsikt i at mange har verdifulle ting å bidra med, ikke bare de fire som de er vant til å jobbe med og stoler på fra klassen.

Kort oppsummert mener jeg at IKT kan bidra men mye i skolen. Jeg vil jobbe med det ut ifra et sosiokulturelt perspektiv siden det vil kunne være et redskap som er med og fremmer læring på mange områder, først og fremst gjennom at det aktiviserer elevene. Det kan også gi elevene en helt ny arena å jobbe på, både med informasjonsinnhentinga, bearbeiding av tekster, deling av informasjons og kommunikasjon med andre elever og lærere (Karlsen og Wølner 2006).

Kilder:

- Dyste, Olga, Dialog, samspel og læring, Abstrakt forlag, 2001

- Imsen, Gunn, 1998, Elevens verden, Aschehoug